Teddy Røwde satte store krav til seg selv, og hennes produksjon ble liten, idet hun ødela de bilder hun ikke var fornøyd med. Hennes separatutstilling på Galleri Per i 1953 fikk meget god omtale i pressen.

"På Teddy Røwdes siste utstilling var menneskene trukket i forgrunnen. Også dem går hun like inn på livet, ikke for å registrere ytre portrettlikheter, former og farger, men for å gi essensen i deres karakter. I en rekke "portretter" av storbymennesker avslører hun seg som en nærgående psykolog, en analytiker med atskillig humoristisk sans og elskverdig harmoni. Helt over i karikaturen driver hun ikke sine ofre, men vi blir ofte vitne til en både dristig og raffinert balansekunst. Overfor ett og samme bilde kan hun få oss til å bli minnet om så forskjelligartete kunstnere som Rousseau, Storm-P. og Nils von Dardel. Det forteller noe om spennvidden i både hennes humor og menneskekunnskap. I malerier som "Likhenter i New York", "Mondén amerikanerinne" o.fl. fornemmer en også noe av den intellektuelle underfundigheten som er karakteristisk for det nesten "uamerikanske" viddet i "The New Yorker".

Source: www.blomqvist.no